Da Eiger møtte Vigør i Hålå i forrige serierunde var sørlendingene det første laget Eiger møtte for andre gang med Rune Johansson ved roret denne sesongen. Mye har skjedd siden Eiger tapte 3-1 borte mot Vigør den 4 mai. Spillere har kommet, spillere har gått, tropp og forutsetninger er endret bl.a grunnet en usedvanlig skaderammet tropp. Rune Johansson har likevel satt sitt umiskjennelige preg på hvordan Eiger ønsker å framstå – noe som kom veldig klart til syne i hjemmekampen mot nettopp Vigør. Med to 17 åringer inn på hver sin backplass, skulle man tro at laget ville bli svekket. Når det ikke var tilfellet kan det trolig bl.a forklares med Rune og resten av trenerteamets tydelighet på hvordan den enkeltes rolle skal løses. I bunn ligger også det som Rune Johansson har prøvd å selge inn at alle Eigerspillere skal etterleve: “Struktur, innsats og mentalitet.”
En prat med Rune i Hålå en sensommerkveld kan dra ut i tid om man ønsker å diskutere fotball. Og det gjør man jo.
Rune, hvordan vil du oppsummere dine snart 4 måneder som trener for Eigers a-lag?
Det har vært veldig givende, kjekt og utfordrende. Siden vi ikke hadde styrt laget i vinter, hadde både jeg å Jarle noen hektiske uker i begynnelsen i forhold til å planlegge resten av året. Resultatene så langt har nok vært litt under det som vi trenere forventet oss. I forhold til skjemaet skulle vi hatt noen flere poeng, men det får vi leve med. Jeg er sikker på at dette laget kommer sterkere utover høsten. Nå begynner vi å komme inn i rytmen som vi hadde før ferien, og hvis man ser litt bak resultatene, er det veldig mye positivt å bite seg merke i. Prestasjonene på hjemmebane har vært veldig bra, og vi håper at vi får betalt litt bedre utover i sesongen. Defensivt er vi veldig solide, og spiller med en enorm disiplin. Utfordringen fremover blir å få mer trøkk offensivt. Vi har spillere som innehar masse kreativitet, og den må vi få sluppet løs. Det blir den viktigste jobben vår som trenere de nærmeste ukene. Vi gjør noen grep allerede i neste kamp mot Frøyland, som vi vet fungerer hvis vi får det kommunisert skikkelig.
Hva blir det viktigste for Eiger de neste månedene inn mot sesongavsluttningen?
Det viktigste blir helt klart å bevare de styrkene som vi allerede har og som vi har bygget sammen. Strukturen i laget er meget bra, og kanskje til og med bedre enn spillerne skjønner selv. Den er en del av fundamentet vårt. Så er det viktig å få inn troen på at risiko på siste tredjedel av banen gir avkastning. Vi har spillere som er veldig gode til å skape frihet for de andre offensivt. Det må vi trenere få synliggjort enda bedre. Det er en vanskelig øvelse, men før eller senere vil vi skjønne, og tro på at det ikke er noen konflikt i det å være bunnsolid defensivt, samtidig som man slår seg løs offensivt. Når vi mestrer den omstillingen, er jeg sikker på at vi til og med kan overraske oss selv.
Det har blitt merkbart flere tilskuere på Eigers hjemmekamper etter sommeren. Hvordan forklarer du det?
Det er helt klart at det virker som at interessen begynner å komme tilbake igjen hos folk rundt klubben. Når jeg ser folk som Alf Hovland, Dagfinn Øglend, Arne Aase, Arvid Edvardsen og et stort utvalg av personer med etternavn Urdal kommer på kamp igjen, er det utrolig kjekt. Spillerne har bemerket flere ganger at det er flere folk på kampene nå enn tidligere og at det er noe som inspirerer. Jeg håper det har noe å gjøre med at vi begynner å finne tilbake til identiteten vår. Det er i hvert fall det vi vil. Jeg tror at alt som i utgangspunktet kan virke negativt på spillerene nå på begynnelsen av høsten, som skader, suspensjoner og litt skuffende resultater, bare preller av disse spillerne. De klarer å finne ekstra krefter uansett. Det tror jeg folk i og rundt klubben legger merke til.
Hva gjør det med en spillertropp når man får så mange skader og karantener som det har vært i år?
Det som det helt sikkert fører til, er jo at de yngre får sjansen. Simen Sæstad startet mot Bryne 2 og løste oppgaven på en god måte. Han fikk med seg nyttige erfaringer og lærte forhåpentligvis en del i den kampen. Ikke tvil om at han har stort potensiale, og er veldig lærevillig. Stefan Ghilom har kommet inn på høyrebacken og gjort en veldig god figur, det samme har Mathias Leidland på motsatt back. Utfordringen blir å få dem til å holde fokus på det de skal gjøre, og å ta nye steg hele veien, men det skal vi klare. I tillegg har vi Simon Øvrevik som virkelig har prestert på trening og også prestert godt når han har sluppet til i kamp. Fortsetter han utviklingen, blir det helt sikkert mer spilletid framover. Vi trenger hardtarbeidende målscorere. Når vi først snakker om de unge, så må vi jo også nevne Ole Asbjørn Liland som virkelig har etablert seg på laget denne sesongen. Imponerende stabilitet i spillet sitt til å være 17 år. Forresten hadde vi tre 17 – åringer i førsteelleveren sist kamp. Det er vi stolte av.
Når det gjelder spillere inn og spillere ut, så er det ikke uvanlig på denne tiden av året at det blir endringer. Eigersund er ikke verdens navle og utdanning, i hvert fall høyere sådan tas ofte utenbys. Dette er vi vant med i Eiger og kom vel ikke som noe sjokk på dere i trenerapparatet?
Folk må jo utdanne seg, så et frafall i forhold til dette kalkulerer vi med, og vet om på forhånd. Per Sigurd Skadberg, Richard Arntsen og Chris Refsland er alle borte for resten av sesongen. Av disse er det bare Chris som har signalisert at han kommer tilbake etter endte studier, noe som for øvrig er veldig gode nyheter for klubben. Forhåpentligvis kommer også de to andre tilbake igjen. I tillegg har Rolandas Budrys reist til Litauen for å fullføre legestudiene.
I forhold til neste sesong, så vet vi jo at både Paulius Vaikasas, Vytautas Birskys, Martin Tønnessen og Sigmund Hunnestad kommer tilbake fra skade.
