Hvis vi ser tilbake på denne tiden i Spania så har det absolutt vært for det meste positivt, men vi har selvsagt savnet både familie og venner til tider. Ikke minst så savner vi det sosiale som er rundt fotballen i Eiger. Her i Spania er det som tidligere nevnt, veldig seriøst, og med kamper hver lørdag så det hender det guttene blir litt leie av å spille kamp. Lørdag i påsken hadde de kampfri og det var første frilørdag siden romjulen. Guttene var da kjappe med å planlegge noe med sine venner, når de endelig hadde ei hel helg helt fri. Planen var enkel for guttene og vennene deres, vi reiste til Terramitica. Det er Spanias største fornøyesespark og ligger 10 min. kjøring unna. Det er mange muligheter for barna å kose seg på fritida. Med diverse vannparker, gokartbaner og  opplevelsesparker rett i nærheten. Prisene er heller ikke avskrekkende.  (for oss nordmenn vel og merke), et årskort i Spanias største park samt gratis inngang til en annen park som heter Mundomar, koster bare 75 euro. Så årskort er noe mange norske har til barna sine, da disse parkene fungerer som samlingsplass på fritiden. Når de ikke er i parker er det også populært med annen alternativ trening. Paddle er noe som er svært populært for spanjoler, og som også vi nordmenn har fått ”smaken” på. Det er en form for tennis, bare at du bruker veggen også. Kjekk trening for hele familien, og en fin søndagsaktivitet. Trening i forhold til balanse, skal visst være viktig sier Stein Johnny, og nyter når han får trene på trampoline med stropper.

Det er ikke bare de store guttene som merker den store forskjellen på fotballen her i forhold til Norge. Ungene blir fra første stund opplært til å spille med offsideregler, og det interessante er at dette tar de som en selvfølge. Vi snakket med en spanjol som var veldig overrasket og sa: ”Que pasa!!!” når vi sa at vi i Norge, ikke praktiserte offside før ungene var 13 år.  Han mumlet noe etterpå om Norge og landslag, som vi ikke helt forstod, men konkluderte med at han sa at det er nok også en av grunnene til at Norge har så svakt landslag. En annen forskjell er også at her spilles det med 8. fotball fra de er helt små til de er 11 år, da begynner de med 11er fotball.  Det er ganske morsomt å se ”småtasser” på 5-6 år spille med disse reglene, men de er veldig flinke og lærer seg fra første stund å spille posisjonsfotball. Og for oss nordmenn er det ganske fascinerende å se på at unger ikke trenger å være store, før de har forstått offsidereglene.  Det er ikke bare barnefotball vi får med oss her , vi prøver også å se noen større kamper dersom vi har anledning til det. Å få med seg en kamp i fra storlagene fra Barcelona, Madrid og Valencia en gang innimellom er aldri å forakte. 

Her er Stein Johnny på kamp i Barcelona, sammen med kompisene Sivert og Kristian.

Stein Johnnys lag, Alfaz del pi gutter 14, spiller 28 kamper iløpet av sesongen, som nå går mot slutten. Etter det kan Stein Johnny senke skuldrene, da er det mindre treninger og diverse småcuper som står i fokus. Kanskje og forhåpentligvis er autoriteten til dommerne ikke så store da. Autoriteten til dommerne merkes tydelig her, og til og med før kampene begynner. Før hver kamp så løper dommeren ut i midten i front fra innbytterbenken, mens hver av lagene løper korrekt på hver sin side av han i en rekke og med kapteinen i teten, mens publikum reiser seg og klapper. Ellers er dommerkvaliteten høy og det er ikke noe ”knussel”, dommeren er sjefen og ferdig med det. De viser tydelig at ingen diskuterer med dommeren, mange røde kort vandrer til både trenere og oppmenner som protesterer. Sist kamp fikk til og med innbytterne som satt på ”benken” kort. Vi merker derimot stor forskjell på dommeren når Alfaz møter store lag som Hercules og Elche. I disse situasjonene har dommeren respekt for trenere til de store lagene, og det får alle andre lag bittert erfare av ”feige” dommeravgjørelser. ”Money talks”, trenerne til de store lagene har mer penger enn trenerne til smålagene.

 

Høydepunktet for sesongen blir cup i Madrid, hvor de skal spille på arenaen til landslaget og spille mot storlag som Barcelona og Atletico Madrid. Vi håper det blir en opplevelse for alle å se hvordan cuper i Spania blir organisert i forhold til Cup nr. 1 i Danmark, som vi er vant med i Eiger. God heiagjeng skal vi også ha, da besteforeldre Sveinung og Kjellaug Myklebust kommer ”ens ærend” fra Norge, for å se fotballgutten deres spille i Madrid.

 

Med alle de positive opplevelsene vi har hatt, så er det nå avgjort at vi går for et år til her i Spania. Mor i huset har fått seg 100% jobb til neste år på skolen, Stein Johnny har kommet inn på 9. trinn. En lovnad måtte han derimot gi dersom vi skulle ta et år til i Spania, og det var at han ikke skal ta idrett i valgfag neste år, men valgfaget som heter ”sal og scene”. Vi foreldre synes at han har nok fotball og idrett, da de også har fotballakademi på skolen. Her på skolen er de nemlig flinke med å få barn til å gjøre ting de ikke tror de kan. Noe som vi fikk erfare da Stein Johnny sang ”Kallenavn” av admiral P i fullsatt sal i kulturhuset i Alfaz. Overraskelsen blant foreldre var meget stor…Hvem hadde trodd at han skulle gjøre noe annet enn å trikse med en ball på scenen. Og så stort glis som vi ser her, er det ikke ofte vi ser på fotballbanen.

Stein Johnny og klassevenninnen Stine 

Og i dag 13. mai, fikk vi endelig den beskjeden vi har ventet på………Stein Johnnys søster, Stine Tengs Myklebust og bestevenninnen Janne Kvalsund, har kommet inn på den norske skolen i Spania. Det er ”trangt” om plassen, og mange som står på venteliste. Så gleden var stor når vi i dag kunne ringe jentene å fortelle den gode nyheten. Hørte bare ”hyling” i telefonen, noe som taler for seg. Vet ikke hvem som var gladest, foreldre eller barn. Stein Johnny tok salto i bassenget i dag når han fikk den gode nyheten. Blir kjekt å ha ”begge storesøstrene” sine rundt seg igjen. Jentene som er tidligere Eigerspillere, har de siste to årene gått på internatskole og spilt fotball i Lyngdal. Vi håper de fortsetter å spille fotball når de kommer til Spania og da kan det være spennende å følge jentefotballen her og se hvordan den fungerer. Det vi har sett til nå av jentefotballaget av Alfaz, virket ikke særlig ”sprekt”, men det sies at det er gode jentelag i Benidorm, og det er ikke lenger enn fra Tengs til Hålå, så da er det nok ikke lenge før bilen også kan den veien utenat.

Vi savner som sagt det sosialt sportslige og venner og familie hjemme i Norge, men med hyppige reiser hjem og mye besøk, så er det ikke noe problem. Og dersom vi av og til tviler, og hjemlengselen melder seg, så ser vi bare på værmeldingen, så er valget enkelt. 

Siri

HER finner du forrige reisebrev fra Stein Johnny og co