Etter at kampen mot Midtbygdens IL ble blåst av noe før kl. 1700 i går ettermiddag var også sesongen 2018 historie. Den har gitt oss både gode og minneverdige, og som seg hør og bør, også frustrerende øyeblikk. Med over dobbelt så mange seire som tap, har det naturligvis vært mest av det første og spesielt i Hålå har vinden ofte blåst vår vei.

 

Noe av det som har skjedd i årets sesong vil også kunne skrives inn i historiebøkene med uthevet skrift. Jeg tenker da på at vi for aller første gang har klart å kvalifisere oss for NMs første ordinære runde, som 4. divisjonslag. Vi har vært i 1 runde flere ganger før, men aldri som 4.divisjonslag. I tillegg har vi satt ny publikumsrekord i Hålå. 1100 tilskuere benket seg rundt Bøgh Hafsø banen da vi fikk besøk av EIK i NM kampen den 18. april. (Rekorden på kamp med Eiger som “hjemmebanelag” stammer enda fra Idrettsparken der 1800 tilskuere innfant seg da de røde og blå spilte mot Start i cupen i 1996.)

 

Det vil alltid være en subjektiv mening om hvem av spillerne som har gjort det best og kanskje er det litt urettferdig også med en slik «kåring». Jone Mathiesens til enhver tid utvalgte spillere har alle en viktig rolle å fylle i laget og for spillerne må jo det være den viktigste kåringen: Å bli blant de utvalgte uke inn og uke ut.
Jeg har imidlertid bitt meg merke i tre spillere, en i hver lagdel – som har både imponert og overrasket meg i årets sesong.

 

Sondre Havsø Tveit har tidligere sesonger vært enormt skadeplaget og en spiller som jevnlig har gått ut og inn av laget. I år har han vært disponibel stort sett hele tiden og etter hvert som sesongen har skredet fram, vært en av Eigers mest fremtredende spillere. Han har rett og slett blomstret i «Erik Hoftun-rollen» i Eigers forsvar.

 

Litt lenger frem på banen har vi funnet en Matias L. Løyning som har tatt store steg i 2018. I en alder av 22 år har Løyning allerede passert over 160 kamper, men aldri har han vært en større bidragsyter enn i år. Fra vårsesongen i fjor, da han dro til Hellvik for å finne igjen gleden med fotball – til årets prestasjoner, er det en enorm forskjell.

 

Helt framme på banen står veteranen Hans Marius Slettebø frem som både en stor overraskelse og også som den mest produktive i statistikken for målpoeng.
Overraskelse fordi sesongen 2018 ikke likner på de foregående sesongene i det hele tatt. «Pokey» har ofte startet sesongene med enorm iver og innsats, bare for å virke dritlei lenge før 17. mai. I 2018 har han holdt koken fra 1. januar til sesongslutt og levert sin beste sesong på så lenge jeg kan huske. Etter gårsdagens kamp har Hans Marius vært direkte involvert i 42 mål (scoring eller assist), på 35 kamper. Det er intet annet enn imponerende!

 

Neste år er det kanskje disse vi snakker om igjen – eller kanskje er det andre som melder seg på!

 

Uansett. Vi snakkes i 2019!

 

Jan-Tore